Kjæresten min er hjemme igjen. Verdens nydeligste og beste kjæreste. Uten ham tror jeg ikke at det hadde gått i det hele tatt. Men han er redd det er hans feil at jeg er som jeg er. Og han er redd andre skal tro det er hans feil. Jeg skjønner at han er redd.
I går hadde vi studieveiledningsdag på skolen. Jeg er fremdeles helt blank, og nå synes jeg nesten det begynner å haste. Vet ikke helt hvorfor, egentlig, for jeg er jo så skolelei at jeg burde ta et friår uansett.
Og så fikk vi vite karakterene våre. Jeg har jo hele tiden følt at jeg har falt helt at lasset dette halvåret, og har massevis av fravær. Både pga reising, og fordi jeg ikke har orka å gå på skolen på de tyngste dagene. Jeg har ikke gjort lekser, og ga opp alle tentamenene. Likevel har jeg bare fått femmere. I amaze myself. (I tillegg til at jeg får dårlig samvittighet over å gjøre det bra uten egentlig å fortjene det. Smarthet er et tveegget sverd.)
Jeg er tom igjen. Tom, dum, slapp, sliten, lat, frekk, you name it. Zombie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar