Only you

Jeg spiser omelett og ser på leiligheter på Finn mens jeg venter på at Geir skal komme hjem fra jobb. Egentlig har jeg vel kanskje ikke begynt å vente på ham enda, for han gikk herfra for ca et kvarter siden, men det blir fint når han kommer hjem likevel.

Før den tid må jeg ha ryddet av bordet, vasket opp litt, handlet mat og vasket klær. Og aller helst burde jeg ha ordnet det sånn at jeg kan gå på et par visninger i morgen.

Jeg vet ikke hva som skjer nå. Vil ikke tenke, vil ikke fundere på noe som helst. Det er greit å være i Bergen uten skikkelige forpliktelser, men så lenge man ikke gjør noe skikkelig, så blir det altfor mye tenking.

På torsdag var jeg på konsert (Efterklang og Megaphonic Thrift) sammen med Geir og Maja. Det var koselig, og vi spilte Kvakkekort da vi kom hjem.

Fredag gikk jeg i bursdag til Nina. Jeg hadde laget sjokolademuffins som jeg tok med, og vi så på Friends mens vi drakk. Jeg tror kanskje at det var grunnen til at jeg og Ellen fikk verdens merkeligste latterkrampe på Dolly Dimple's. Det var fint å le så mye, for det har jeg ikke gjort på veldig lenge, men jeg skjønte etter hvert at jeg var altfor full til å være sofistikert på restaurant, så jeg gikk hjem og så på at Geir spilte Banjo Kazooie.

Jeg skal forresten til London snart. Tror det blir fint.

I know for sure

The Jack of Diamonds fikk meg til å tenke på noe i dag, nemlig hva som er meningen med livet. Jeg har alltid (i alle fall så lenge jeg kan huske) vært fullstendig likegyldig til hvorvidt jeg/vi mennesker har et oppdrag her på jorden. Og det er jeg vel egentlig enda. For øyeblikket har jeg ingen klare framtidsplaner; ingen drømmer, ingen visjoner om hva jeg vil utrette her i livet. Jeg har ikke engang greid å finne ut hva jeg har lyst til å jobbe med, eller om jeg i det hele tatt vil jobbe. Noen ganger er det jo fristende å bare stikke av og gjøre alt eller ingenting, men det virker som jeg ikke gidder det heller.

Så i stedet for å gruble over hva jeg vil/skal/må eller ikke i fremtiden, har jeg tenkt litt på hva jeg allerede har gjort.

- Jeg har dykket i verdens nest salteste hav
- Jeg har vært i Egypt og besøkt Kongenes dal
- Jeg har blitt slått til av en tilfeldig forbipasserende fyr
- Jeg har slått til en tilfeldig forbipasserende fyr
- Jeg har knukket nesa (i bakfylla, etter å ha besvimt på kjøkkengulvet)
- Jeg har hatt sex med mer enn én person i løpet av et døgn
- Jeg har badet naken sammen med venner
- Jeg har hoppet fra en bro i fylla
- Jeg har vært i Karibien
- Jeg har svømt med haier
- Jeg har trodd jeg har vært gravid
- Jeg har vært mindre enn to meter unna verdens giftigste fisk (uten glass eller bur imellom)
- Jeg har opptrådt i en sirkusmanesje
- Jeg har vært i 12 forskjellige land
- Jeg har gått uten mat i en uke
- Jeg har vunnet 10 kg Ahlgrens Biler
- Jeg har tatt lappen
- Jeg har tatt dykkerlappen
- Jeg har ryddet opp i sprøyter etter narkomane
- Jeg har prøvd hasj
- Jeg har drukket absinth
- Jeg har gått på line
- Jeg har blitt fridd til
- Jeg har sett noen dø
- Jeg har fått sekser på alle mine muntlige eksamener
- Jeg har fullført videregående
- Jeg har sagt "eg elska deg" til noen
- Jeg har blitt reddet fra døden
- Jeg har såret noen
- Jeg har blitt såret
- Jeg har kræsjet
- Jeg har vært årsaken til at noen slo hull i hodet
- Jeg har mistet en venn
- Jeg har gitt noen en klem mer enn 300 meter under bakken
- Jeg har sett Auschwitz
- Jeg har lært å skyte
- Jeg har vunnet KM i fotball
- Jeg har vært i 6 bryllup og 5 begravelser
- Jeg har blitt konfirmert
- Jeg har spilt bort penger i et kasino
- Jeg har vært russ
- Jeg har flyttet hjemmefra
- Jeg har fått tredjegrads forbrenning et sted på kroppen
- Jeg har vært på festival
- Jeg har begått en forbrytelse
- Jeg har surfet

Jeg har opplevd ting. Og det skal bli mer.

Jeg aner ikke (ikke før jeg har postet innlegget) hvor lang denne lista ble. Jeg aner heller ikke hva det betyr, alt det jeg hittil har opplevd. Kanskje finner jeg det ut en dag, men uansett var det litt fint å tenke gjennom hva jeg faktisk har gjort. Jeg vil skrive en liste over hva jeg har lyst til å gjøre.

Det er så lett å glemme at man lever.

You've got to go for number One

Gah.. Jeg orker ikke.

Har kanskje funnet leilighet i Bergen nå. Reiser i morgen.

www.worth1000.com <3

(av DaemonDCLXVI)

Once upon a time I was falling in love...

...but now I'm only falling apart.

There's nothing I can do

a total eclipse of the heart.

Det går litt bedre. Tror jeg.

Leiligheta som jeg delte med Martin er nå tømt og vaska ned, og på mandag forsvinner han til Bergen.

I går var jeg i en nydelig begravelse til en nydelig gutt, som dessverre valgte å forlate oss så altfor tidlig. Jeg kommer alltid til å huske smilet og de artige påfunnene dine, Ole Kristian. Hvil i fred.

I dag har jeg vært en tur på jobb. Radioen redda meg fra å gå fullstendig fra vettet av kjedsomhet og teite tanker, og jeg fikk til og med rydda litt da jeg kom hjem. Planen er å ha rydda skikkelig og pakka ut innen tirsdag, så i morgen må jeg bare få gjort en del.

(Bah, jeg får ikke lage avsnitt..)

But these stories don't mean anything

(http://varna.files.wordpress.com/2009/02/lonely-1.jpg)

Det å holde en samtale gående er en kunst. Du tenker kanskje ikke over det til vanlig, men når du snakker med noen for første gang på lenge, da merker du hvor vanskelig det faktisk er. Man har tenkt ut så mye man burde si, og en god del man ikke burde si, og så ender man opp med å bare snakke tanketomt vrøvl for å unngå den berømte pinlige stillheten. I alle fall jeg.

Jeg er alene hjemme. Jeg føler meg alene i verden.

Angsten er tilbake. Jeg gruer meg til den minste ting, får skjelvetokter og blir på gråten bare noen spør hvordan det går. Jeg har tunge dager, og litt mindre tunge dager, men jeg har ingen fine dager lenger. Jeg lengter etter å ha en skikkelig kjip kveld, for så å våkne neste morgen og se at "hei, det var jo faktisk ikke så innmari fælt likevel, de greiene der!". I stedet legger jeg meg om kvelden, og når jeg våkner om morgenen er jeg kvalm av bekymring allerede før jeg kommer på hva som har skjedd.

Det er én person som kan fikse meg, men han vet det ikke selv. Og jeg kan ikke fortelle ham det.

I morgen skal jeg opp klokka seks og selge bil. Etterpå må jeg kjøpe drikke (bare sånn i tilfelle noen skulle få en midlertidig hjerneskade og finne på å invitere meg på fest), før jeg må på jobb noen timer. Kvelden er uten konkrete planer, akkurat som resten av livet mitt.

Yayness, I'm fucked.