My power, my pleasure, my pain

Jeg har begynt å drømme igjen.
Eller, jeg har begynt å huske drømmene mine, rettere sagt. Den siste tiden har jeg bare sovet drømmeløst, men urolig. Nå er drømmene kaotiske og usammenhengende, men de er der, og de er ikke vonde.


Jeg tror jeg liker å drømme, egentlig. I stedet for å våkne flere ganger hver natt og ha følelsen av at jeg såvidt har lagt meg. Nettene varer lenger med drømmer. Dessverre synes jeg likevel ikke at det har blitt lettere å stå opp. Det er så langt mellom de gode dagene, og når jeg for en gangs skyld har en god dag, er det nesten så jeg får skyldfølelse for at jeg ikke er trist og nedfor.

Men! I dag fikk jeg brev i posten igjen. Jeg har fått time!