A headache

Unnskyld at jeg er fraværende for tida.
Unnskyld at jeg ikke tar kontakt.
Unnskyld at jeg ikke har tid.
Unnskyld at jeg blir lett irritert.

Alt skjer på en gang nå.

It's hard to get past

Skikkelig, skikkelig megakræsj i dag. 

Fikk tilbake en dårlig matteprøve (4+), hadde en dårlig kjemiprøve, og skrev drittdårlig på norsktekst. Etterpå var det å bli på skolen for å øve til revyen. Jeg tror jeg skal greie å lære meg alt, men det er fryktelig mye på kort tid. 

Siden jeg ikke ble ferdig med norskteksten på skolen, bestemte jeg meg for å være flink da jeg kom hjem, og jeg satte meg for å skrive. Plutselig ringer mamma og forteller at broren min har store problemer i samme gate som mine. Han føler seg utstøtt på skolen, og 

har skulka nesten hver dag i det siste fordi han ikke klarer å takle skoledagene. Han får ikke sove om natta, og det gjør ting bare verre. 

Jeg fatter ikke at jeg ikke har innsett det før. Så oppslukt av mine egne begredelige tanker at jeg ikke enser at min egen bror har minst like stort behov for støtte. 

Det ble ikke noen norsktekst. Jeg prioriterte broren min, slik han fortjener. 

Nå aner jeg ikke hvordan jeg skal greie å samle krefter til en hel skoledag, revyøving og prøvelesing i morgen. Kanskje like greit at dagen begynner med en samtaletime. 

Glad i deg <3

Hanging round my door

Dagene går, og jeg føler at jeg ikke får gjort noe som helst. I dag ble riktignok norskfremføringen overstått (angstkontroll på høyt nivå!), men jeg ba om å få utsatt kjemiprøven, så den er jeg fortsatt ikke ferdig med. Håper at jeg kan være bittelitt bedre forberedt når jeg skal ta den på tirsdag, til tross for at jeg egentlig ikke har tid til å lese i helgen.

Før jeg dro på jobb i dag, var jeg og russebilgjengen en tur opp for å finne ut hva vi skal få gjort på bilen på søndag. Etterpå dro vi ned til fjorden for å ta årets første russeknute; å bade før 1. april!

Akkurat idet vi var kommet ut av bilene og sto i bikini og vurderte om vi skulle orke å bade (det var jo ikke akkurat varmt hverken i lufta eller vannet), kom en dame kjørende og fikk oss til å vente. Hun var nemlig fra en av lokalavisene her, og måtte hente kameraet sitt sånn at hun kunne ta bilder av oss.

Før hun kom hadde jeg vært på nippet til å trekke meg, men jeg følte presset, og endte med å bli den første som plumpa uti. Gjett om det var kaldt!

På jobben gikk det som vanlig. Jeg skal prøve å få gjort litt husarbeid nå som jeg har kvelden "fri".

Polizei

Gjett hva? Jeg har faktisk hatt ganske bra dager i det siste! Mye å gjøre, og en del som jeg ikke synes er gruelig kjedelig. Matteprøva i dag gikk mildt sagt på trynet, men for en gangs skyld gir jeg en god faen i det. Det er sikkert ikke bra at jeg er likegyldig, men det er i alle fall deilig.

Vi har åpnet den nye skolen nå, og det er fint her. Det passer meg bra, ettersom jeg kommer til å være her store deler av tiden min framover. Jeg har påtatt meg en stor rolle i russerevyen (ææh!), og vi har øvinger nesten hver dag. Akkurat nå sitter jeg faktisk i en fysikktime som jeg egentlig ikke har, for jeg må observere den læreren jeg skal spille.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få gjort alt framover, eller hvordan jeg skal greie det uten å kollapse, men jeg er egentlig fornøyd med at jeg ikke kommer til å rekke å tenke så mye.

Live your life right

Vi så The secret på skolen i dag. Ganske interessant, helt til de hadde gjentatt det samme poenget sitt omtrent fire tusen ganger. Men uansett; etter en sånn film er det jo umulig å være negativ. For meg er det i alle fall umulig. Det vil si, jeg blir ikke positiv på ekte, jeg blir bare redd for å tenke negativt, eller føle negative følelser. Det er egentlig bare slitsomt.

Jeg har mye å gjøre, og for lite motivasjon til å få gjort noe som helst.

Kanskje jeg skal trene.

Falling

Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Hver eneste dag er fylt med nedstemthet, falsk glede, gråt, falsk latter, sinne og skyldfølelse.
Noen dager starter greit, slik som denne. Jeg var bare litt over middels lei meg da jeg våknet, og kom bare litt for sent til skolen. Jeg hadde med meg sminke, så jeg kunne se bra ut på russebildet.

Fra og med klokka halv ti gikk det straka vägen ut vinduet. Jeg spiste rett-i-koppen, og ble sint på meg selv på grunn av det. Så kom kjemilæreren min og nevnte mailen jeg skrev i går som jeg ikke likte å skrive. Det ble heller ikke noe russebilde (what a surprise!), og i gymmen begynte jeg å blø neseblod.

Så var det å komme hjem og ikke få igjen buksesmekken. Krangle med kjæresten fordi jeg overreagerer på en misforståelse. Gråte i flere timer på grunn av at jeg oppfører meg slik jeg gjør.

Jeg prøver virkelig. Jeg prøver å bygge meg opp et nytt nettverk. Jeg prøver å ikke falle utenfor. Å være ærlig. Å være meg. Hvis folk ikke kan like meg for meg, så er det ikke verdt det, prøver jeg å tenke.

Men jeg er så redd for så mye. Redd for at folk ikke skal si ting som de er. Redd for at folk skal si ting som de er. Redd for å gjøre feil. Redd for å bli alene. Redd for å ikke være elsket. Redd for meg.


Jeg synes jeg skal si noe positivt. For det finnes noe positivt:
- Jeg lærte pikert salto i dag
- Kjæresten min drømte om meg i natt
- Snille mammaen min kjøpte tekopper til oss i går

Just wanna hold you down to the ground

Jeg har tunge dager og søvnløse netter nå. Alt er et ork, og jeg bruker aller mest energi på å fremstå som glad og fornøyd.

Under psykologtimen i dag fikk jeg riktignok en aha-opplevelse når det gjelder tankegangen min, men jeg synes det er vanskelig å koble inn ting når jeg først havner i situasjoner der jeg trenger det. Jeg får satse på at øvelse gjør mester, og at jeg etter hvert gjør framskritt.

Jeg lovet en av dere å skrive mer om hjemmeleksene jeg får av psykologen, og det skal jeg gjøre. Men jeg har innsett at det ikke er vits i å skrive om bare skjemaene, fordi dere trenger mer informasjon før de gir noen som helst mening. Så, jeg skal forklare dere litt om automatiske tanker og tankefeller før jeg viser dere 5-kolonneskjemaet.

Men det blir ikke i dag. Jeg må bli litt bedre før jeg orker å sette meg ned med det, så jeg vet ikke hvor lenge dere må vente. Jeg vet bare at jeg skal ordne det når jeg kan.

(Bilde: www.chromasia.com)