(www.jeanettsoreide.blogg.no)
Det burde ikke være så vanskelig å ta en telefon. Det er jo bare ord, og kanskje kommer de ikke en gang til å spørre om hvorfor jeg vil ha time. Men jeg tenker på det hele tiden. Er på nippet til å slå nummeret, og så går det ikke likevel.
Skoledagen i dag var så som så. Hadde jo ikke så mange timer, og så var jeg dessuten flink til å lese norskleksa. Likevel; det var et lite nederlag å begynne å gråte fordi biologilæreren spurte om jeg hadde mye å stri med for tida. Det tok bare et halvt sekund, og vips var halsen full av gråt, selv om han ikke mente noe med å spørre om det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar