torsdag 26. november 2009

Baby, I'm in the mood for you


Kim overfalt meg heilt plutseleg under Rockoffen, og eg visste ikkje korleis eg skulle reagere, der eg låg med beina i vêret med skjørt på meg. Så eg berre lo, eg.
(Bilete: Oda)


Eg er tilbake i Bergen, eg har funne att lommeboka mi, og eg har fått meg jobb! Altså på Instinct på Åsane Storsenter. Folka der er fantastisk greie, og til og med kundane er høflege og kjekke. Positivt!

Samstundes blir eg galen av rotet her heime, og han eg vil ha planlegg noko som gjer at eg blir lei meg. Eg blir ikkje lei meg fordi han planlegg det, for det er ein superfin ting, men fordi han tydelegvis ikkje vil ha meg med. Årh, det er ikkje noko kjekt, og i alle fall ikkje når eg ikkje tør å ta det opp...

Eg må leggje meg tidleg i dag. Og eg må slutte å vere lei meg. Og slutte å ete kamferdrops. Og å klage.

lørdag 21. november 2009

Han får vite kor bra dette eigentleg er


Geir og meg frå ein fest i juni. Om å gjere å sjå søtast ut. Eg synest at han vann. (Bilete: Hallvard Skårhaug)

Brått er helga her. Veka har gått i eitt, med undervisning, filmsjåing (Drag Me to Hell gav meg lyst til å gøyme meg under sofaen) og trening. Etter turnen på onsdag gjekk eg med gangsperre i to dagar. Herleg å kjenne at eg har gjort noko vetig!

I går vart eg med Geir og Merete på Q-prisutdeling på Sandane. Geir fekk ta imot publikumsprisen for Vegar (verkeleg fortent!), og eg fekk stavre meg opp på scena, heilt i ørska, for å ta imot ei jakke.

Eg vann nemleg ei boblejakke på inngangsbilletten min. Med det same dei sa at det skulle vere loddtrekning, tenkte eg "Jaja, eg vinn jo ikkje uansett". Og då dei heldt opp den første premien (altså ei mørkeblå, glinsande boblejakke) rakk eg akkurat å tenkje "Usj, den der vil eg ikkje ha" før dei trakk ein lapp og sa at "vinnaren er rosa lodd nummer 35".

Eg raudna (det kjendest i alle fall slik ut), smilte flau og reiste meg opp. Sjølvsagt var det mykje vanskelegare enn eg hadde tenkt å komme seg fram til scena, så pulsen min steig i taket der eg streva med å finne vegen mellom stolar og bord og videokamera. Tanken på at heile greia faktisk vart filma gjer at eg blir litt flau igjen.

No har eg i alle fall fått styrka mi hypotese om at alt som skjer er det motsette av det eg tenkjer skal skje.

Og så har eg gløymd telefonen min hos Geir. Det er jo typisk...

mandag 16. november 2009

You would think by now I'd know where I'm gonna end up



Eg har mista lommeboka mi. Det er jo ei typisk greie for min del, og spesielt sidan eg blei nøydd til å reise heim til Eid i går. Det resulterte i mykje ekstrastress for å få tak i billett til båten, og eg rakk akkurat å kome ombord.

På fredag var eg på forumtreff (ja, eg er kanskje ein smule nerdete no og då), noko som var veldig kjekt, men dessverre førte til ei stygg fyllesjuke på laurdag.

No driv både mamma og eg og siklar på Jimmy Choo-kolleksjonen til H&M, og irriterar oss over at alt er utselt. Men samtidig veit eg at eg ikkje har pengar, og at skoa truleg er for store til meg uansett, så då gjer det ikkje så mykje likevel. (Det betyr ikkje at eg seier nei viss nokon vil spandere på meg!).

I dag har eg vore på jobb på skulen. Dagane går eigentleg ganske raskt når ein er lærarvikar, men eg merkar at eg treng litt meir søvn enn eg har fått i helga. Reknar i alle fall med at veka skal vere over in no time.

onsdag 11. november 2009

For alt eg vet sprang eg i ring

Det er heilt utruleg kor vanskeleg det skal vere å hugse å hengje opp kle. Eg trur eg gløymer klesvasken om lag halvparten av gongane. Som oftast kjem eg på det utpå kvelden ein gong, men av og til går det så lang tid at eg berre blir nøydd til å vaske kleda ein gong til.

Eg plar vaske kle så tidleg på dag at eg teoretisk sett skal få høve til å hengje dei opp før det har mørkna om kvelden. Det er ikkje det at eg MÅ kunne hengje dei opp midt på dagen, men det er berre veldig mykje kjekkare å gå ned i kjellaren når det ikkje er bekmørkt.

Jepp, eg kom nett på at eg sette på ei vask i dag tidleg, så no må eg altså ned i kjellaren og hente ut kleda. I kjellaren vår er det kaldt, mørkt, støvete og skummelt. Slik:

Du ser vaskemaskina og tørketrommelen heilt borte i enden der. Der borte er det ikkje noko lys, og i tillegg går det ein heilt mørk gang bortover til venstre. Eg vågar aldri å sjå inn der, men eg trur der er ei trapp. Dessutan ligg der fuglefjør på golvet, og vindauga er knuste. Ikkje kan eg late døra stå opa bak meg, heller, for då slepp katten ut. Grøss!

Menmen, eg klarte då å få med meg klesvasken denne gongen óg.

Don't try to change my mind

Helsike så dårlig jeg er til å få i meg mat!
I går spiste jeg to brødskiver, og i dag har det blitt en tunfisksalat og litt potetstappe. Hva skal liksom det forestille? Fra i morgen av skal jeg skjerpe meg grundig, det er i alle fall helt sikkert! Uansett hvor dårlig matlysten er, uansett hvor kjedelig det er å lage mat, så skal jeg spise et fornuftig antall måltider med fornuftig mat.

Forhåpentligvis hjelper det litt at jeg har handla i dag, da. Jeg gikk først hele veien til Danmarksplass for å kjøpe mye rart, men endte opp med knagger, appelsinjuice og ferdigkake. FY! Knaggene funker bra, da. På vei hjemover gikk jeg innom sånn ca alle matvarebutikkene, og sammenligna prisene på forskjellige produkter. Det er faktisk sånt som man må gjøre når man bare har bittelit penger å klare seg på. I alle fall fikk jeg da kjøpt litt nødvendigheter, og turen tok omtrent fire timer. Altså gikk jeg sånn ca tre av timene inne på butikkene. Dæven.

Resten av dagen har blitt brukt til mye koping og litt antrekksprøving og diverse. Jeg kom på at jeg kjøpte en kjole i London, som jeg nå egentlig ikke føler er helt meg.



Er den fin på meg?
I alle fall, så vurderer jeg å selge den, så hvis du har lyst på, så er det bare å skrike ut. Prislappen henger på enda (den er fra H&M og koster vel en hundrelapp her i Norge. Men jeg kjøpte den for 7.99 pund).

søndag 8. november 2009

People stands and confirms



Jeg har altfor mye fritid nå. Det positive med det er at jeg får gjort mye husarbeid som jeg ellers ikke hadde orka, men problemet er jo at jeg kjeder ræva av meg. I dag har jeg (inspirert av Yvonne) registrert meg på Photoshop.com og prøvd meg litt på bilderedigering. Jeg har aldri gjort sånt før, og har egentlig bare testa ut hvilke muligheter jeg har. Brukte noen gamle bilder som var forholdsvis enkle, men av litt dårlig kvalitet. Original til venstre, resultat til høyre:



Kunne helt sikkert funnet på noe bedre, men jeg gikk lei. (Og ja, jeg er klar over at der er en mørk flekk oppe til venstre på begge bildene, men redigeringsverktøyet nekta å ta den bort slik jeg ville)

Nå har jeg lyst på kake eller gele eller et eller annet som er godt. Det spørs om jeg må bruke litt penger, for jeg kan jo bare unnskylde det med at det er farsdag i dag. Stakkars pappa, forresten, som ligger hjemme med influensa..

torsdag 5. november 2009

So forget about it girl

Okei, nå er klokka halv sju. Om morgenen. Jeg har ikke sovet ett sekund, og nå er jeg selvsagt ikke trøtt lenger heller, så jeg får vel bare sitte her til noen er dumme nok til å finne på å stå opp og holde meg med selskap.

I dag har jeg vært på spontanhastedate med Carl. En internettfyr som jeg ikke husker om jeg har fortalt om før. Vi drakk i alle fall øl (som han spanderte siden jeg ikke eier nåla i veggen) og røyket Petterøe's mild og hadde en hyggelig samtale. Innimellom ble vi avbrutt av en tynn, godt voksen dame som hadde platinablondt hår og det mest skrukkete, fakebrune ansiktet jeg noen gang har sett. Jeg prøvde å la være å stirre, men det var innihelvete vanskelig, og da hun i tillegg tok på meg idet hun gikk forbi meg, DA holdt jeg på å dø eller noe. Det var i alle fall ekkelt. Fake tan generelt er faktisk ganske ekkelt.

Etterpå dro jeg på besøk til Steven. Jeg hadde bare tenkt til å holde ham med selskap siden Vegar er bortreist og Geir er på fylla (eller noe), men han greide jammen å lure meg til å se skrekkfilm (Paranormal Activity). Jeg får frysninger bare jeg tenker på den, selv om den egentlig ikke var superbra. Problemet mitt er bare at den traff jævlig bra på husreddheten min. Altså måtte Steven følge meg på kjøkkenet etterpå da jeg skulle ha meg mat, og han måtte vente utenfor da jeg gikk på do. Jeg HATER følelsen av at det er noe(n) bak meg, og nå har jeg hatt den følelsen i mange timer i strekk.

Jeg trenger vel kanskje ikke å si at jeg ikke turte å gå hjem alene. Så nå sitter jeg i senga til Geir, siden han likevel er borte. Jeg må egentlig noe jævlig på do, og jeg er drittørst, men jeg synes det blir litt for teit å vekke Steven bare for å tvinge ham til å følge meg ut til kjøkkenet.

tirsdag 3. november 2009

She's from a family full of eccentrics

Det blei ikke jobb i dag heller. Imorgon, imorgon. Da skal jeg besøke (eller i alle fall ringe til) minst én skole. IKEA fikk jeg ikke dratt på, så rommet mitt ser fortsatt ut som.. som.. blæh, noe rotete, i alle fall.

Høres ut som jeg ikke fikk gjort noe som helst i dag, men det har jeg faktisk. Jeg sto opp til et kjøkken som var ufint og rotete, så noe av det første jeg gjorde var å rydde opp og vaske der. Etterpå satte jeg på en klesvask, og ringte til vikarservice her i Bergen (som egentlig bare fortalte meg at jeg måtte snakke med noen andre) før jeg gikk på butikken og handla ingredienser.

Og så BAKTE jeg!
Fine, saftige, luftige sjokolademuffins med biter av mørk sjokolade. Riktignok fra sånn 1-2-3-blanding, men sjokoladebitene fant jeg på selv, og dessuten greide jeg å ordne med ovnen. Sådetså.

Jeg rydda opp etter meg, og forlot det strålende rene kjøkkenet med en pose muffins. Turen gikk til Geir, og både han, Steven og Vegar fikk smake på herlighetene. Steven ble til og med så glad at han utbrøt "Marry me!". Siden det ikke er første gangen han har sagt det, måtte jeg nesten påpeke at han nettopp hadde fridd til meg for tredje gang. "Ja, og du har jo søren ikke gitt meg et svar enda!" repliserte han og gliste.

Geir og jeg så på Madeo, en sør-koreansk film om en mor som prøver å få sønnen sin frikjent for mord, og et par episoder av Boston Legal. Etterpå kom jeg hjem og oppdaga at Chips hadde greid å dra med seg en lighter inn i kattedassen. Hun har oppført seg utrolig sært i dag, så kanskje hun har begynt med sniffing av lightergass? Eller så er det kanskje bare løpetid. Det vil vel vise seg.

Kjøkkenet var selvsagt bomba igjen da jeg kom tilbake, så jeg tok like gjerne og vaska og rydda på nytt. Jeg hengte opp klær og prøvde å få til et fornuftig måltid av ca ingen mat. Det gikk sånn noenlunde, selv om brødet synger på siste verset nå.

I morgen har Geir utfordra meg til å designe noe i 3D. Det går nok rett vest, men jeg skal da gjøre et forsøk.

søndag 1. november 2009

Put the blame on me

Gjett hvem som har flytta!
På torsdag kjørte pappa meg ned til Bergen etter jobb, og Geir, Luna og Karoline hjalp til med å bære inn tingene mine. Det er fortsatt fullstendig kaotisk på rommet mitt (som ikke er spesielt stort, for å si det sånn), så i morgen skal jeg prøve å komme meg til IKEA og få kjøpt noen greier.

Chips er med, og hun ser ut til å trives her. Akkurat nå ligger hun sammenkrøllet og sover ved siden av meg.

I går var jeg invitert på halloweenfest av mine nye samboere. Jeg lurte lenge på hva jeg skulle kle meg ut som, men da jeg våkna i går hadde jeg det helt klart for meg:



Marilyn Manson!

Folk unngikk å se meg i øynene, skvatt til når de møtte blikket mitt, eller nikket anerkjennende og ga meg tommelen opp. Alt i alt et vellykka kostyme, synes jeg.

Hva gjorde du på Halloween?