He knows how to make an entrance

Jeg irriterer meg over kviser og at jeg har lite tid til å trene. Egentlig har jeg vel faktisk massevis av tid som jeg bruker på å kope, men vissheten om at jeg egentlig burde bruke tiden på å rydde i huset, gjør at jeg ikke greier å bruke den til trening heller. Kanskje ikke så logisk som jeg trodde.

Jeg har i alle fall funnet igjen lommeboka mi. Det er jo en lettelse, ettersom jeg reiser på fredag. Frem til da skal jeg gjøre massevis av husarbeid, sånn at leiligheten er klar for Stine, som skal bo her mens vi er borte. Det innebærer blant annet klesvask, støvsuging og generell vasking. Kjeeedelig...

Jeg driver og tenker på hva jeg skal ta med meg på festivalen. Disse støvlene er definitivt et must:

Hihi

I like the way you talk

Oppvaskmaskinen vår har ikke fungert på over en uke nå. Siden Stian kom innom i dag, og det er han som eier maskinen, fortalte vi det til ham, og spurte om han visste hva det kunne være. Han hørte på lyden, tenkte seg om i to sekunder, og spurte:

"Har dere prøvd å sparke til den"

"Neei?" (Martin og jeg nøler og ser på hverandre)

BANG (Stian smeller foten i maskina)

"Sånn!" (Stian smiler)

Og nå fungerer den som bare det. Hurra!

You know you make me wanna shout

FERDIG!

Jeg er endelig, endelig, endelig ferdig med videregående! Ingen flere prøver, ingen flere innleveringer, ingen flere kjipe skoletimer, og ikke minst: ingen flere eksamener!

I dag hadde jeg min aller siste eksamen på videregående. Jeg var opp i kjemi muntlig, og de siste nettene har vært jævlige. Jeg har vært konstant stresset i over et døgn nå, og var sikker på at hele greia kom til å gå rett til helvete.

Da jeg kom inn etter forberedelsestiden så det også ut til at jeg hadde rett. Jeg skalv som en gal, og med en gang jeg begynte å snakke, ble jeg helt på gråten. På en eller annen måte greide jeg å holde tilbake, og selv om det klirret i glassene da jeg skulle fylle og tømme pipettene, så kom jeg meg gjennom alt. Resultatet ble over all forventning, faktisk!

Resten av dagen skal jeg bruke til å slappe av og nyte friheten. Jeg er nitten år og skal aldri mer på skolen jeg hater.

This be pleasin' to me eye

Det blir kjemi på meg. Tirsdag 16.juni klokka 12.15 smeller det.
Jeg har vært dødsflittig med lesinga i to dager nå, og håper jeg greier å holde intensiteten og motet oppe i to og en halv dag til.

Jeg er nødt til å stole på mine egne kunnskaper. Jeg vet at jeg kan mye, så hvis jeg bare greier å unngå å overanalysere sensor og eksaminators blikk, så skal det nok gå greit.

Jeg var forresten på min (foreløpig) siste samtaletime i går. Det gikk greit, selv om jeg kanskje utelot et par ting. Jeg har det i alle fall bedre nå, og jeg har blitt mye flinkere til å takle både angsten og de depressive tankene. Det skal bli en bra sommer!

You see, it's not me

Det går opp og ned og oppigjen og nedigjen. Hele tiden.

Dagens store lyspunkt er at jeg ikke kom opp i historie. Jeg kan heller ikke komme opp i matte eller biologi, og norsk og religion er veldig lite sannsynlig. Det betyr kjemi for min del. Weehu! Det er forsåvidt greit med religion også, tror jeg, men jeg vet ikke helt..

Ellers kan jeg fortelle at oppvaskmaskina vår er blitt ødelagt. Det er litt slit, for vi har jævlig mye oppvask stående, og jeg klarer ikke å somle meg til å finne noen som kan reparere den.

Jeg hadde egentlig sett frem til å dra på turnsamling i helga. Det gikk i vasken da jeg fikk vite at jeg akkurat er over aldersgrensa for juniorer, og dermed må bli med som instruktør hvis jeg skal være med.

Jaja, blablabla. Magen min krangler for tida. Jeg blir ikke sulten, og har ikke lyst på noe. Når jeg tvinger i meg noe fordi jeg vet jeg må spise, ender det med at jeg får skikkelig mageknip. Hooray.

Fy faen så ensom jeg føler meg.

Ensom.

Ubrukelig.

Dum.

Stygg.

Feit.

Teit.

Tåpelig.

Patetisk.

Heslig.

Ekkel.

Falsk.

Upålitelig.

Uoppmerksom.

Uheldig.

Lat.

Jeg hater å være lei meg. Jeg hater å være lei meg hvert sekund hver dag. Jeg hater å være lei meg hvert sekund hver dag og føle at jeg ikke burde være lei meg.

Men jeg er lei meg. Jeg føler meg sveket, lurt og ført bak lyset. Ikke faen om jeg kan stole på noen uten at det går i dass hver eneste gang. Og selvsagt føler jeg at det er min feil, og bare min. Jeg vil kutte meg i småbiter. Jeg vil blø ihjel. I stedet syter jeg her, og jeg vet ikke en gang om jeg føler at det fungerer. Jeg mener, jeg vet at jeg ikke føler at det fungerer, men jeg håper at jeg føler feil. Kanskje det fungerer på en eller annen måte som jeg ikke merker. Men da er det jo ikke vits i. Det kan fungere så helvetes mye som det bare vil, men så lenge jeg ikke merker det, så er det jo ikke vits i.

Hvis du hater meg, så si det. Og si hvorfor. Jeg vet at det er noe jævlig feil med meg, men ingen bryr seg nok til å fortelle meg hva.

Let these moments last

Jeg har virkelig hatt en knallflott helg! 

Jobbet kort dag på butikken på lørdag, og dro til mamma og pappa. Mamma lagde nydelige kyllingfileter som vi spiste med peppersaus og salat. Etterpå kjørte broren min og jeg kabriolet en stund, før jeg dro hjem. 

Søndag var det nydelig vær, så jeg fant frem dyne og teppe og la meg ut i sola for å skrive biologioppgave. Det var ikke mye jeg rakk å skrive før Stian ringte og fikk meg med på en spasertur sammen med ham, Kim og Kay. Vi bestemte oss for å steke vafler og se Schpaaa på VHS i hagen, så vi flyttet ut madrasser, vaffeljern, TV og VHS-spiller, og tok med oss flere venner. TVen fungerte dårlig, så etter å ha hørt Schpaaa og spilt boccia en stund, bestemte vi oss for å dykke. Dykket var morsomt, til tross for elendig sikt og en del roting frem og tilbake uten å finne hverandre. Det eneste levende vi så var noen sjøstjerner, maneter og en liten ål. Ikke noe å hoppe i taket for, med andre ord (og i alle fall ikke noe å legge på en middagstallerken). 

Siden min kjære bare skulle spille den kvelden, og Stians kjære var bortreist, bestemte vi oss for å sove under åpen himmel på terrassen (jeg er fremdeles livredd for snegler, så vi tok ikke sjansen på å ligge på gresset). Klokka to om natta fyrte vi opp grillen og laget foliestekt laks med rosépeppersaus, ris og salat. Herlig! Det var overraskende lyst ute hele natten, men vi sov godt helt til en skjære vekket oss i halv tolv-tiden. 

Etter det gikk tiden med på å levere og hente dykkerutstyr, og spise rekebaguett til frokost, før vi dro avgårde til Allmenning for å prøve oss på et nytt dykk. Uheldigvis opplevde vi like dårlig sikt som dagen før, og Kim klarte ikke å følge med den gangen heller, så vi fikk ikke veldig mye ut av den turen heller. Fire kamskjell, for å være helt nøyaktig. 

Vi var veldig klare for å dra hjem da vi endelig hadde fått alt utstyret inn igjen i bilen, men du kan jo gjette hvem som hadde glemt å slå av lysene. Vi ble sittende og kose oss med et kamskjell mens vi ventet på en kompis med startkabler og strøm, men var fremdeles passe sultne da vi endelig var på vei hjemover. 

Jeg behøver vel ikke å nevne at det ikke ble noe oppgaveskriving. I stedet endte jeg med å skulke skolen i dag og bruke evigheter før jeg endelig kunne levere. 

Anyways, jeg syklet en og en halv mil i dag. DET var ganske bra!

Dere skulle fått bilder, men da måtte jeg ha tatt noen, og det har jeg ikke.