Then nothing adds up

Gårsdagen var overraskende bra. Det at den ble avslutta med en herlig turntrening var heller ikke så ille, for å være helt ærlig.

Når det gjelder dagen i dag, skal jeg heller ikke klage. Jeg kom tidsnok til skolen, var passe engasjert i timene, fortalte sjefen at jeg har mista nøklene mine (og han ble ikke sur!), tok solarium og til slutt en lang dusj. Jeg har til og med spist noenlunde fornuftig i dag.

Men i bakhodet lurer de vonde tankene. Jeg må
gjøre noe hele tiden for at kroppen ikke skal
lammes av den tommeste følelsen som finnes.

Så nå skal jeg koke te, og forsøke meg på matteleksa.