No helping hand

Det er forferdelig frustrerende å ikke ha kontroll.
Kan du tenke deg hvordan det føles når kroppen ikke lystrer?
Når du begynner å skjelve, svette og hyperventilere uten noen åpenbar grunn?
Det prikker i hendene, det svartner for øynene, og hjertet løper løpsk.

Jeg har opplevd angstanfall flere ganger, og det har selvsagt føltes ille hver gang. Men i går gikk det opp for meg at jeg ikke har kontroll. Det var ikke et spesielt kratig anfall. Faktisk var det et av de svakere. Det som skremmer meg er at jeg ikke vet hvorfor det skjedde. Jeg følte meg ikke spesielt stressa, eller redd, eller sliten, eller noe som helst.

Men jeg snakket med legen på legevakta. Prøvde til og med å bestille meg time, men det kunne han ikke hjelpe meg med. "Du har åpenbart et problem som du trenger hjelp til å ordne opp i, men legevaktsentralen er ikke direkte tilknyttet legekontoret, så du må nok ringe og bestille deg en time selv."

Piece of cake, liksom? Tror nok ikke det.