Tentamenen gikk egentlig bedre enn venta. Sannsynligvis fordi jeg venta en katastrofe, men likevel. Jeg holdt ut hele dagen, og kom meg faktisk gjennom alle oppgavene på et vis. Det blir garantert ikke toppkarakter, men i det minste ikke stryk heller.
Og dessuten har jeg kommet et bittelite skritt nærmere hjelpen; før tentamenen dro jeg tidlig på skolen, og bad om å få snakke med mattelæreren (som også er kontaktlæreren min). Jeg begynte å grine og skjelve og stamme allerede før vi fikk kommet oss inn på et rom der det var tomt for andre folk, men på et vis greide jeg å hikste fram at jeg har hatt veldig mange tunge perioder i det siste, og at det har gått ut over skolearbeidet.
Jeg sa også at jeg har slitt veldig mye før, men at det er først nå i det siste at det virkelig har påvirket karakterene mine. Og læreren sa han hadde merka det. At jeg ikke har vært sånn som jeg var før, og at jeg burde kontakte fastlegen min med en gang og få skikkelig hjelp.
Faen så uvirkelig viktig det føles at noen endelig ser det. Jeg er jo ikke den perfekte, skoleflinke jenta som jeg "utgir" meg for å være! Jeg sier "utgir" fordi jeg ikke har gjørt det bevisst. Jeg har aldri gått inn for å gi folk et inntrykk av at jeg har stålkontroll på alt, men likevel virker det som det er slik de aller fleste oppfatter meg.
Uansett; jeg lovet læreren min at jeg skal søke ordentlig hjelp. Det skal jeg. Jeg må.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar