søndag 21. desember 2008

It's a good thing tears never show in the pooring rain

Jeg er virkelig glad jeg ikke skal jobbe i morgen. Tre dager på rad har gjort meg sliten. Ikke det at det er bare jobbinga altså, jeg har jo ikke vært skikkelig frisk sånn rent fysisk på et par uker, og festen på torsdag tok jo en del krefter.

En sliten meg er synonymt med et monster. Jeg har grått fem-seks ganger bare siden jeg kom hjem halv sju, og alt sammen for filleting som ikke betyr noe. En kompis fikk seg en ubehagelig opplevelse da jeg ikke greide å styre meg mens han var her. Og det bare fordi sambo ikke har så lyst til å være med i kaffeslaberaset etter barnedåpen til ei jente han ikke kjenner.

Vi er bedt på fest i morgen også. Det frister ikke, og jeg føler meg ikke i form til det. Men jeg føler at jeg svikter enda en gang, og det orker jeg heller ikke tanken på.

Velvel, det vil jo vise seg hva som skjer. Dagsformen min kan jo være helt annerledes i morgen. Og kanskje jeg får opp humøret litt etter at jeg forhåpentligvis endelig er kommet i gang med julegavene. Den som venter får se.

1 kommentar:

  1. ikke skinne kanskje, men det er et plast"omslag" rundt de øverste tennene, så jeg ikke skal gnisse eller bite så hardt sammen i søvne at kjeven blir overanstrengt.

    eg e lei for at du har det så vondt.

    SvarSlett