Hand me the world

Geir vekket meg før klokka ni. Noen må nemlig være hjemme mellom klokka ni og klokka tolv i dag, og siden ale de andre går på skolen ellernoesånt, er det jeg som er noen. Jeg tror det er brannvarslingsfiksefolk som skal komme, men jeg er ikke helt sikkert. Det som er sikkert er at klokka nå er blitt over ti, og at ingen har kommet enda.

Da jeg våkna i dag følte jeg meg ganske glad. Jeg kom på at det er fordi jeg skal flytte, og så smilte jeg. Det har jeg ikke gjort på lenge sånn uten videre om morgenen.

Okei, nå ringte vekkerklokka til Jeanette for tredje gang. Den stoppa ganske raskt, så da er det ikke bare jeg som er hjemme likevel. Jaja. I dag tror jeg det blir spaghetti til middag. Jeg håper Geir finner på å lage det sånn uten videre, for ellers må jeg gjøre det, og jeg gjør alltid noe feil.

Og ja! Jeg har ordna bildene av Jack og kompisen hans:

Jack sier hei. Han skjønner ikke hvor viktig det er at man står i ro når man blir tatt bilde av.


Kompisen til Jack liker ikke å bli tatt bilde av. Han gjemmer seg så snart jeg nærmer meg.
Mulig det er meg han ikke liker.





Se her, ja! Begge to på samme bilde, til og med.

Jeg tror jeg må finne på en frokost nå. Etterpå er det best for kodedingsen til nettbanken at den fungerer, for jeg vil ut og handle, og det kan jeg ikke uten å vite hvor mye penger jeg har.
Vent nå litt, det betyr vel at jeg skal være glad for at jeg ikke kommer meg på nettbank? Penger spart!